Grovinndeling av elever med lese- og skrivevansker og forslag til materiell som kan brukes i undervisningen

I det følgende presenterer vi en grovinndeling av elever med lese - og skrivevansker. Det går an å plassere mange av elevene med lese - og skrivevansker i en av følgende grupper: Den sene leser, Den unøyaktige, hurtige leser og motoriske lesevansker. Dermed har man et godt utgangspunkt når man skal utforme undervisningsprogram. Noen elever sliter med mange forskjellige problemer og kan være vanskelige å plassere. Da må man lytte nøye til hvordan eleven leser og på den måten prøve å finne ut hva som svikter mest. Vi anbefaler lydopptak av lesing. Da kan man lytte til et opptak flere ganger, og det er lettere å finne ut hva eleven strever med.

Det er satt opp forslag ti l materiell for undervisningen. Dette materiellet finnes igjen i vår Produktkatalog eller under Produktnyheter på forsiden. Disse forslagene må bare betraktes som veiledende da behovene hos den enkelte elev varierer mye.

Det kan være et problem å finne materiell til eldre elever. Mange av våre hjelpemidler har et nøytralt oppsett slik at de lettere kan tas i bruk til innlæring av grunnleggende ferdigheter hos eldre elever. Se ellers egen liste i Menyen for materiell som kan passe for elever i ungdomsskolen og den videregående skole.

Hvis man skal kunne klare å utvikle en god leseferdighet er følgende viktig:

  • Ha sikker kunnskap om bokstaver, lyder og lydforbindelser
  • Kunne lydere (synge lyder sammen til ord)
  • Mestre helordslesing av vanlige ord (kunne lese ord direkte uten å måtte gå innom hver enkelt bokstav)
  • Mestre stavelseslesing (jern ba ne vog ne ne)

Tiltakene for å forbedre disse ferdighetene står først og fremst beskrevet under Den sene leser, men vil også kunne være aktuelle for de to andre gruppene.

Datatekniske hjelpemidler er viktig for alle elever med store lese- og skrivevansker.

Det er meget viktig å fremheve elevenes sterke sider. Elever med lese - og skrivevansker opplever ofte mange nederlag og kan få lav selvtillit. Det er viktig for dem å vise at de også er flinke til noe.

Den sene leser

Kjennetegn

  • De har få parate ordbilder (ord som de klarer å lese raskt), og det blir vanskelig å mestre helordslesing
  • Overdreven lydering (eleven bruker lang tid på å uttale lydene i ord). Det fører til lavt lesetempo. Ordene blir også vanskelige å forstå
  • Stavelseslesing (lesing av lange ord) mestres dårlig
  • De fleste ord skrives lydrett (for eksempel: folk skrives fålk)

Tiltak

1. Øve helordslesing
Det er av avgjørende betydning for fremgang at eleven får innlært de vanligste ordene som helord slik at disse leses direkte uten at eleven må gå innom den enkelte lyd.
Det er naturlig å starte med de hundre vanligste ord og etter hvert utvide og lære opp til 500 vanlige ord. 

Forslag til materiell:

  • Parate ordbilder 1, 2, 3. Trener de tre hundre vanligste ord. Står under: Leseteknikk
  • Lesehjul parate ordbilder. Trener de tre hundre vanligste ord. Står under: Leseteknikk
  • Repetert lesing 1–6. Heftene 1, 2, 4 og 5 gir generell lesetrening av mange vanlige ord. Hefte 3 gir spesiell trening av de tre hundre vanligste ord, mens hefte 6 trener ytterligere 200 ord. Står under: Lese – og skrivekurs
    Repetert lesing har vist seg å være en effektiv metode til å forbedre leseferdigheten hos mange elever.
  • Ulike lese- og skrivekurs. Se produktkatalogen

2. Trene på å lese lange ord (stavelseslesing)

Det nytter ikke å lese lange ord lyd for lyd. Eleven må få trening i å lese ordene i stavelser (Eks: mo tor båt en)

Forslag til materiell

  • Stavelser 1–3. Står under: Leseteknikk
  • Kom og les. Står under: Leseopplæring eller Produktnyheter
  • Stavelser 4– 5. Fremmedord. Står under: Leseteknikk.
  • Oppgavemiks: Diverse norsk 1 og 2. Står under: Lese og skrivekurs.
  • Syntextmetoden. Står under: Lese og skrivekurs
  • Generelle lese - og skrivekurs. Står under: Lese - og skrivekurs
  • Se for øvrig i Produktkatalogen under: Leseteknikk

3. Lyder og konsonantforbindelser som en lyd

Det er viktig å kunne kjenne igjen og uttale lyder og lydforbindelser raskt.

Forslag til materiell

  • Lesehjul A+B. Står under: Leseteknikk
  • Grunnleggende leseinnlæring. Spesialpedagogisk perm for elever som strever ekstra mye med å lære å lese. Står under: Leseopplæring
  • Jeg vil lære å lese 1–4, Leseboka mi 1 og 2, Tim og Tom 1 og 2. Står under: Leseopplæring
  • Lesing etter bokstavinnlæringen. Står under: Leseopplæring eller Produktnyheter
  • Nå kan jeg lese. Står under: Lettlesbøker eller Produktnyheter
  • ABC for minoritetsspråklige (passer for de fleste i leseopplæringen, også voksne). Står under: Leseopplæring eller Produktnyheter

4. Parlesing

Når man holder på med parlesing, er det mulig å velge bøker som er litt vanskeligere enn elevens lesenivå. Dette kan gjøre lesetreningen mer interessant.

Kort forklaring av parlesing.

Elev og lærer leser teksten samtidig. Hvis eleven leser et ord feil, gjentar den voksne ordet. Eleven gjentar ordet, og lesingen fortsetter. Etter hvert prøver elevene å lese på egen hånd. Hvis elevene leser et ord feil, eller nøler lenge ved et ord, sier den voksne ordet. Eleven gjentar ordet, og lesingen fortsetter. Det er viktig at eleven opplever at det blir en flyt i lesingen slik at han kommer gjennom teksten uten alt for mye strev. Hvor lenge man holder på, vil selvsagt være forskjellig. Tjue minutter vil for mange være en passelig økt.

5. Øke lesemengden av tilpasset stoff

Elever med lese - og skrivevansker leser ofte alt for lite. Det er på mange måter naturlig, men dermed går de glipp av viktig trening. Når det gjelder denne gruppen, bør elevene få positive tilbakemeldinger på antall minutter de klarer å lese, ikke så mye på antall sider. Bruk gjerne diagrammer for å vise hvor lenge de har lest.

Forslag til materiell:

  • Nå kan jeg lese. Står under: Leseopplæring eller Produktnyheter
  • Hei på deg! 1–17. Står under: Lettlesbøker
  • Ida og Pål-bøkene. Står under: Lettlesbøker
  • Thomas-bøkene. Står under: Lettlesbøker
  • Repetert lesing 1, 2, 4, 5. Står under: Lese – og skrivekurs
  • Lese og skrivetrening 1–25. Står under: Lese - og skrivekurs)
  • Oppgavemiks, artikler 1–6. (også digital utgivelse) Står under: Lese og – skrivekurs
  • Fortellinger og eventyr (også digital utgivelse). Står under: Lese - og skrivekurs
  • Hodja fortellinger (også digital utgivelse). Står under: Lese - og skrivekurs
  • Det finnes etter hvert mange serier med lettlesbøker å få tak i. Besøk gjerne en stor bokhandel

6. Repetert lesing

Repetert lesing kan være en god måte å lære seg nye ord på. Les gjerne en tekst eller en ordgruppe tre ganger. Se også forslag til materiell for helordslesing i punkt 1.
Vi bruker repetert lesing som metode i alle lese - og skrivekursene vi har utarbeidet.

7. Optiker/synslege

Alle som leser sent, bør undersøke synet. Elever som følger leseopplæringen greit til å begynne med, men som får problemer etter hvert når det blir mer tekst å lese, har ofte et synsproblem. Når det gjelder elever som sliter helt fra starten av, er det mer sannsynlig at de har andre problemer som gjør at de får lese - og skrivevansker. Det kan være dysleksi.

8 Intensive lese- og skrivekurs

Det kan være til god hjelp for denne gruppen å ha intensive lese - og skrivekurs, men det er viktig å vite at en del sliter tungt og derfor trenger hjelp i alle skoleårene.

Den unøyaktige, hurtige leser

Kjennetegn

  • Gjetter mye, søker etter meningsinnhold
  • Utelater og legger til endelser i ord. Mange feillesninger på små ord og endelser i ord
  • Klarer av og til å lese lange ord
  • Problemer med lydering og å lytte ut lydene i ord
  • Ord som skrives, mangler ofte bokstaver (for eksempel: høst skrives hst)
  • Leser forbi tegn og stopper på feil sted i teksten
  • Problemer med å forstå hva de har lest

Tiltak

1. Nøyaktighetstrening

I forbindelse med denne typen lese - og skrivevansker vil det være viktig å trene nøyaktighet. Snakk med eleven om følgende:

  • Les med rolig tempo
  • Se godt på ordene (mange små-ord leses feil fordi eleven ikke tar seg tid til å se nok på ordene)
  • Ikke ta for mange sjanser (gjetting)
  • Lese med linjal under linjene
  • Peke mens det leses

2. Lydanalyse, sekvensanalyse

Det viser seg ofte at disse elevene mestrer bokstavene og lydene enkeltvis, men får problemer når de skal lytte ut lydene i rett rekkefølge for å skrive ord. Det blir også vanskelig når ord skal leses ved bruk av lyderingsteknikken (synge sammen lydene i ord).

  • Sekvensanalyse blir viktig. Det betyr at eleven må få trening i å lytte ut lyder i ord i rett rekkefølge. Det kan være bra å ha diktater hvor eleven må skrive lydrette ord. Dette kan gjøres på ruteark. Da får eleven først beskjed om hvor mange bokstaver det er i ordet som skal skrives. Så leses ordet opp for eleven. Eleven skriver, og det er lett å kontrollere om alle bokstavene i ordet er kommet med. Det vil ofte være nødvendig med mange øvelser. Faste diktater i et lese - og skrivekurs vil være naturlig.
  • Lesehjul A+B kan være et fint hjelpemiddel til å øve seg på å lese konsonantforbindelser.
  • Grunnleggende leseinnlæring vil også kunne være aktuell for Den unøyaktige hurtige leser hvis problemene er store på et grunnleggende nivå.

3. Grammatikk

Grammatikkøvelser kan være bra i forbindelse med å bli klar over endelsenes betydning i ord. Bøyning av substantiv, verb og adjektiv er fine øvelser.

4. Små ord

Det er ikke sikkert at det er nødvendig å trene på små ord. Det viser seg ofte at det kan være tilstrekkelig at eleven tar seg tid til å se ordentlig på dem. Hvis ikke, se under Helordslesing for Den sene leser.

5. Parlesing

Parlesing blir viktig for å få eleven til å sette ned tempoet og å bli mer nøyaktig. Parlesing er beskrevet under Den sene leser.

6. Stavelser

Eleven har kanskje ikke forstått at ord kan leses i stavelser. Et kurs i stavelseslesing kan derfor være aktuelt. Elever i denne gruppen kan gjøre fin fremgang når de har lært seg å lese ord i stavelser. Når det gjelder materiell, se forslag under Den sene leser.

7. Luketekster

Når man anvender luketekster, er ord i teksten tatt bort, og eleven må sette inn ord slik at det blir god mening. Denne oppgavetypen er et ypperlig hjelpemiddel for å trene innholdsforståelsen hos elevene. Oppgavetypen brukes i mange av våre lese - og skrivekurs. Vi kan nevne: Lese - og skrivetrening 1–5 som passer best på 3.–4. trinn, Lese og skrivetrening 6– 15 for mellomtrinnet, Lese og skrivetrening 16–25 for ungdomstrinnet, Oppgavemiks Artikler 1–6 som passer på 5.–10. trinn og den videregående skole, Repetert lesing 1 og 2 som passer best på 3.–4. trinn og Repetert lesing 4 og 5 som passer best på 5.–6. trinn. Vi anbefaler også permene: Fortellinger og eventyr og Hodjafortellinger. Hjelpemidlene står under: Lese - og skrivekurs

Intensive lese og skrivekurs kan avhjelpe de største problemene for denne gruppen og det synes ofte lettere å hjelpe Den unøyaktige hurtige leser i motsetning til Den sene leser.

Motoriske lesevansker

Kjennetegn

  • Hakkete lesing, dårlig flyt
  • Flakkete øyebevegelser (øynene går ikke i en jevn bevegelse fra venstre mot høyre under lesing)
  • Reversallesing (ordene leses feil vei, eks: rom blir til mor, bokstaver speilvendes)
  • Dårlig håndskrift
  • Klossete (store problemer med finmotoriske bevegelser, for eksempel å knytte sko)
  • Blander formlike bokstaver

Tiltak

Elever med motoriske leseproblemer kan gjøre mange av de samme feilene som Den sene leser og Den unøyaktige hurtige leser, og undervisningen må legges opp deretter.

1. Motorisk trening

Vi anbefaler å ta kontakt med fysioterapeut for program for motorisk trening. Det er ikke vitenskapelig bevist at motorisk trening gir bedre leseferdighet, men noen elever synes å gjøre det bedre i lesing og skriving etter å ha gjennomført motoriske treningsprogram. Det som er helt sikkert, er at det har mye å si for selvfølelsen til den enkelte å bli sikrere motorisk og hvis man gjør det bra på et område kan dette virke inn positivt på andre områder også.

2. Ordbildemetoden

Det synes som om ordbildemetoden (helordslesing) er en fordel for disse elevene. Det gjelder med andre ord å få innlært så mange ordbilder som mulig. Det er mye lettere for elevene å si ordet direkte enn å lydere ut lydene i ord enkeltvis. Dette betyr ikke at man ikke skal ha trening i lydering og stavelseslesing, men det er viktig å kunne utnytte elevens sterkeste sider best mulig. I permen Grunnleggende leseinnlæring brukes ordbildemetoden. Se ellers: Øve helordslesing for Den sene leser.

3. Parlesing

Viktig støtte for eleven under lesing. Se Den sene leser

4. Øve retningssans

Det kan være vanskelig å trene opp elevens retningssans for å avhjelpe problemene med at ord leses feil vei. Vi anbefaler også her hjelp av fysioterapeut. Et lite og enkelt hjelpemiddel kan være en lesevinkel. Klipp ut en 90 graders vinkel i papp. Vinkelen føres fra ord til ord mens det leses. Ordene skal stå i vinkelen når de leses. Tegn gjerne en pil som peker mot ordet. Pilen skal minne eleven om at ordene leses fra venstre mot høyre.

Lese- og skrivevansker: Manglende retningssans

5. Peke ved lesingManglende retningssans er kanskje også årsaken til at bokstaver speilvendes. Det viser seg at det kan være vanskelig å få gjort noe med dette. Vi anbefaler å skrive på data.

Det vil ofte være en god hjelp for eleven å peke på ordene mens de leses.

6. Intensive lese – og skrivekurs

Det kan være til god hjelp for denne gruppen å ha intensive lese - og skrivekurs, men det er viktig å vite at de ofte trenger hjelp over lang tid.