Ukenytt

Om Ukenytt

Det er viktig å være samfunnsorientert. Ukenytt er et hjelpemiddel til å få elevene interessert i aktuelle nyheter om det som skjer i Norge og ellers i verden. Det kan brukes på mellomtrinnet, ungdomstrinnet, videregående skole og i voksenopplæringen.

Ukenytt selges kun til skoler og institusjoner.

Oppgaveutforming

I Ukenytt tas det utgangspunkt i siste ukes nyheter. Noen ganger kan det være vanskelig å finne relevante oppgaver. Dette gjelder spesielt for Ukenytt 2. Da kreves det litt mer gjennomgang og forklaringer fra lærerens side. Men Ukenytt blir på denne måten en fin anledning til å forklare nye, ukjente ord og begreper og til å ta opp emner som elevene ikke har så god kjennskap til. Vi prøver å lage oppgavene slik at de fleste elevene har en rimelig sjanse til å klare 60–70 prosent av oppgavene. Noe gjetting må en regne med.

Oppgaveoppsett

Ukenytt utgis over fire sider, og alle abonnenter mottar alle fire sidene. Hver utsendelse består av: Ukenytt 1, Ukenytt 2, Fasitside og Ukenytt Ekstra. Oppgavene i Ukenytt 1 og 2 har tre svaralternativer, og elevene svarer ved å sette kryss i rett rubrikk (som i en tippekupong). Det er også en rubrikk for å notere om svaret på den enkelte oppgave er rett eller galt. Etter oppgave nr. 12 er det mulighet for å utforme en oppgave av lokal karakter.

Noen av de mest sentrale nyhetene vil ofte gå igjen i begge utgavene av Ukenytt. Ukenytt 1 er vanligvis litt vanskeligere enn Ukenytt 2. Det gir seg utslag i flere fremmedord og litt mer avansert spørsmålsstilling i noen av oppgavene. Noen ganger er ikke forskjellen så veldig stor. Det kommer mye an på hvilke nyheter som er ”tilgjengelige”.

• Ukenytt 1: Passer best i ungdomsskolen, men brukes også i videregående skole og voksenopplæringen.
• Ukenytt 2: Passer best i 6. og 7. klasse, men brukes også i 5. klasse.
• Fasitsiden: Inneholder en felles fasit for Ukenytt 1 og 2, Quis m/fasit og Ukas nøtter (konkurranse).
• Ukenytt Ekstra: Inneholder en kort artikkel, «Litt av hvert», Synonymer og Antonymer.

Ukas nøtter

Hver uke er det to spørsmål som elevene kan sende inn svaret på. Svarene sendes til adressen som står nederst på fasitsiden. Vi anbefaler å bruke e-post. Det trekkes tre vinnere hver uke.

Quiz

På fasitsiden er det Quis på to nivå. Oppgavene utarbeides med utgangspunkt i Ukenytt 1 og 2 og fagene norsk, matematikk og samfunnsfag.

Fremmedord

En god del elever har problemer med å lese tekster med vanskelige fremmedord. Ukenytt gir muligheter for økt lesetrening der en kan sette fokus på vanskelige ord og uttrykk.

Presentere nyheter

Bruk av Ukenytt kan kombineres med at elevene etter tur forteller om en nyhet de har spesiell interesse for.

Utgivelse

Sendes pr. e-post og kommer ut hver onsdag.

Oppsigelse

Abonnementet gjelder inntil vi mottar oppsigelse.

Ved bestilling av abonnement på Ukenytt i løpet av skoleåret, betales det for gjenstående utgivelser i skoleåret.

---

Metodiske tips

Det er mange forskjellige måter å bruke Ukenytt på, og vi gjengir her tilbakemeldingene fra en brukerundersøkelse:

• Oppgavene løses enkeltvis, to og to eller i større grupper.
• Oppgavene brukes i klassen som en uformell konkurranse mellom elevene. Etterpå går vi gjennom svarene og snakker utfyllende om nyhetene.
• Oppgavene brukes hver fredag i forbindelse med en ukefest. Elevene retter selv.
• Ukenytt brukes i samme time hver fredag. Resultatene for klassen samlet settes opp i et stolpediagram som henger i klassen.
• Klassen er delt inn i grupper. Gruppene retter hverandres besvarelser. Den første gruppen som får 100 poeng, får bokpremie.
• Klassen jobber i grupper (statistikk over poengsummene henger på tavla). Hver gruppe har en sekretær og en ordstyrer. Disse jobbene går på omgang i gruppa. Sekretær eller ordstyrer leser oppgavene og skriver ned svarene. Beste gruppe får en premie i slutten av hvert halvår.
• Klassen jobber i grupper. Etter åtte uker premieres beste gruppe, og nye grupper lages.
• Elevene løser oppgavene individuelt, og læreren retter oppgavene. Resultatene føres opp i en egen logg. Elevene får vite ukens vinner, men ikke hvem som leder sammenlagt. En vinner premieres på slutten av hvert halvår.
• Ukenytt brukes uforpliktende i klassen. Elevene har resultatene for seg selv hvis de vil. Alle retter sine egne besvarelser.
• Ukenytt brukes som hjemmelekse og gjennomgås på skolen.
• Ukenyttformen brukes i samfunnsfag. Elevene jobber i grupper etter tur og lager oppgaver om aktuelle nyheter på samme måte som i Ukenytt. Klassen svarer på oppgavene i slutten av uka.
• Elevene i klassen får etter tur i oppgave å finne ut mer om aktuelle nyheter. De tar med utklipp fra aviser og leser opp / forteller for resten av klassen. Noen ganger følger vi en sak over flere uker.
• Konkurranse mellom klassene på skolen. Oppgavene leses opp i klassen. Det foretas en avstemning om hva som er rett svar. Resultatene noteres opp. Beste klasse premieres hvert halvår. (Noen skoler samler inn besvarelsene til elevene og regner sammen antall rette svar i hver klasse for hver uke.)
• Elevene får lov til å ta i bruk alle tilgjengelige hjelpemidler (ordbøker, atlas, leksikon, Internett) når de skal løse oppgavene i Ukenytt. Dette gir fin trening i å innhente opplysninger av forskjellig art.

Norsk

Ukenytt gir fin trening i å lese litt vanskelig tekst, og nye ord og begreper kan innlæres. I en del tilfeller vil det være på sin plass å gjennomgå vanskelige ord og emner på forhånd. Lange fremmedord kan deles inn i stavelser. Dette er spesielt aktuelt hvis elever med lese- og skrivevansker bruker Ukenytt.

Samfunnsfag

Ukenytt er et godt hjelpemiddel til å kunne holde interessen oppe for samfunnsaktuelle emner over tid.

Geografi

Elevene kan få i oppgave å finne stedene som omtales i Ukenytt på kartet.

Matematikk

Opplysninger og spørsmål i Ukenytt kan være utgangspunkt for utforming av matematiske problemstillinger. Eksempel: I Ukenytt nr. 40 2004 opplyses det at budsjettet for sommer-OL har sprukket med 7,7 milliarder. Aktuelle spørsmål: Hvor mange millioner er det i en milliard? Hvordan skrives en milliard med tall? Hvor mange millioner er 7,7 milliarder?

Historie

Dagsaktuelle hendelser kan være utgangspunkt for å ta opp historiske emner. Det kan eksempelvis være naturlig i forbindelse med forskjellige konflikter som skjer rundt omkring i verden.

Meningsmålinger

Man kan ha meningsmålinger i klassen. Det kan være om filmer, musikk, konflikter, økonomi m.m. som omtales i Ukenytt. Resultatene kan fremstilles grafisk eller settes opp med prosent/brøk.

Eksempel: Bør Norge inn i EU? Tre svaralternativer settes opp: ”Ja, Nei eller Vet ikke”. Man kan ha håndsopprekning, eller elevene svarer skriftlig. Hvis det siste velges, kan en gruppe elever utforme et skjema, telle opp og legge fram resultatene.

Forut for en slik meningsmåling er det naturlig med både informasjon og en diskusjon i klassen.